Prestegardsrosene mine

Mor mi kalla dei gamle rosene "prestegardsroser". Da eg flytta hit, så tok eg med meg rotskot heimanfrå. Eg har til og med grave opp og flytta rosene fleire ganger når eg sjøl var på flyttefot, og dei veks like bra! No står dei ut mot vegen, og dei overlever både salting, snøbrøyting, og streng kulde. Dei kjem trufast tilbake kvar einaste sommer, og vekker barndomsminner hos meg med dufta si. Klart eg er glad i dei! Og når det vert påpeika at dei ikkje er remonterande, så spør eg tilbake om det er eit krav at alle gleder skal vere langvarige....